The R&A - Working for Golf
Penalty Areas
Fremgangsmåter for Komiteen
Gå til del
B-1
B-2
B-3
B-4
B-5
Utforsk mer

Del 8A
Del 8C
8B
Penalty Areas
B-1
Defining Penalty Areas

Purpose. There are many ways in which a Committee can define penalty areas on the course and so it is not necessary or possible to provide a complete list of Model Local Rules that can be used for this purpose.

The key is to be clear and specific when defining penalty areas in the Local Rules.

No specific Model Local Rules are included in this section given the variety of options available, but some examples are provided below:

  • When playing the [specify hole number] the yellow penalty area on [specify other hole number] is to be played as a red penalty area.
  • The red penalty area on [specify hole number] extends to and coincides with the out of bounds edge.
  • The red penalty area on [specify hole number] defined on only one side extends to infinity.

While it is a good practice to mark the edges of penalty areas, there are times when the edge of the penalty area can be defined by language on the scorecard or Local Rules sheet.This should only be done when there will be little confusion about where the edge of the penalty area begins, and it can be done in a consistent manner throughout the course. Some examples are:

  • All desert areas are red penalty areas and the edge of the penalty area is where the grass and desert meet.
  • All areas of lava are red penalty areas.
  • Where an artificial wall surrounds the edge of a lake or other body of water, the penalty area is defined by the outside edge of the wall.

See Sections 2C and 5B(2) for more information on defining penalty areas.

B-2
Relief on Opposite Side of Red Penalty Area

Purpose. Rule 17.1 gives a player the option to take lateral relief or back-on-the-line relief based on where his or her ball last crossed the edge of a red penalty area. But in some cases (for example, due to the location of the red penalty area right next to a course boundary), those options may leave the player with no reasonable option other than to take stroke-and-distance relief.

A Committee can introduce a Local Rule to allow lateral relief on the opposite side of the red penalty area as an extra relief option under Rule 17.1d.

When considering a Local Rule to allow additional relief:

  • The Committee should consider introducing the Local Rule in situations when a player could be seriously disadvantaged if it was not introduced. Two such examples are:
  • Where a boundary coincides with the edge of a penalty area down the side of a hole such that if a ball last crossed into the penalty area on the boundary side, the player would be likely to have no realistic relief option other than to play again under stroke and distance.
  • Where the layout of the penalty area is such that there could be doubt as to where the ball last crossed into the penalty area and the decision on which side of the penalty area the ball last crossed has a considerable impact on where to take relief. This applies if a relatively narrow penalty area is bounded by bushes or thick rough on one side and fairway on the other.
  • It is recommended that the Committee specify the location of specific penalty areas that the Local Rule applies to, rather than applying it to all red penalty areas on the course. This Local Rule should not be used to allow a player to use this opposite side relief option to get across a red penalty area to a more favourable location than is available if only normal lateral relief under Rule 17.1d is used and available.
  • It may also be desirable to mark the penalty areas where this option is available in a special way such as putting a different coloured top on any stakes where the extra option is available, and this should be stated in the Local Rule.
  • Instead of using this Local Rule, the Committee may decide to put one or more dropping zones in place (see Model Local Rule E-1).


[Clarification: Point on Opposite Edge Must Not Cross Another Area of the Course

With the Model Local Rule in use, if the straight line from the edge where the ball last crossed into the penalty area to the other edge that is an equal distance from the hole crosses outside the penalty area, the player is not allowed to use that opposite point. (Clarification added 12/2018) ]

Model Local Rule B-2.1

"When a player"s ball is in a penalty area, including when it is known or virtually certain to be in a penalty area even though not found, the player may take relief using one of the options under Rule 17.1d.

Or, when the ball last crossed the edge of the red penalty area on [specify hole number and location], as an extra relief option adding one penalty stroke, the player may drop the original ball or another ball on the opposite side of the penalty area:

  • Reference Point: The estimated point on the opposite edge of the penalty area that is the same distance from the hole as the estimated point where the original ball last crossed the edge of the red penalty area.
  • Size of Relief Area Measured from Reference Point: Two club-lengths, but with these limits:
  • Limits on Location of Relief Area:
  • Must not be nearer the hole than the reference point, and
  • May be in any area of the course except the same penalty area, but
  • If more than one area of the course is located within two club-lengths of the reference point, the ball must come to rest in the relief area in the same area of the course that the ball first touches when dropped in the relief area.

Penalty for Playing Ball from a Wrong Place in Breach of Local Rule: General Penalty Under Rule 14.7a."

Model Local Rule B-2.2

Model Local Rule B-2.1 applies but with the following amendment to the first paragraph:

"This Local Rule applies when a player's ball is found in or it is known or virtually certain to have come to rest in any red penalty area that coincides with a boundary of the course and the point where the ball last crossed the edge of the penalty area is on the boundary side of that penalty area."

B-3
Provisional Ball for Ball in a Penalty Area

Purpose. Under Rule 18.3, a player is not allowed to play a ball provisionally if it is known or virtually certain that his or her ball is in a penalty area.

But in unusual cases, the size, shape or location of a penalty area may be such that:

  • The player cannot see whether the ball is in the penalty area,
  • It would unreasonably delay play if the player had to go forward to look for the ball before returning to play another ball under penalty of stroke and distance, and
  • If the original ball is not found, it would be known or virtually certain that the ball is in the penalty area.

For such situations, to save time a Committee may choose to modify Rule 18.3:

Model Local Rule B-3

"If a player does not know whether his or her ball is in the penalty area [identify location], the player may play a provisional ball under Rule 18.3, which is modified in this way:

In playing the provisional ball, the player may use the stroke-and-distance relief option (see Rule 17.1d(1), the back-on-the-line relief option (see Rule 17.1d(2)) or, if it is a red penalty area, the lateral relief option (see Rule 17.1d(3)). If a dropping zone (see Model Local Rule E-1) is available for this penalty area, the player may also use that relief option.

Once the player has played a provisional ball under this Rule, he or she may not use any further options under Rule 17.1 in relation to the original ball.

In deciding when that provisional ball becomes the player's ball in play or if it must or may be abandoned, Rule 18.3c(2) and 18.3c(3) apply except that:

  • When Original Ball Is Found in Penalty Area Within Three-Minute Search Time. The player may choose either to:
    • Continue to play the original ball as it lies in the penalty area, in which case the provisional ball must not be played. All strokes with that provisional ball before it was abandoned (including strokes made and any penalty strokes solely from playing that ball) do not count, or
    • Continue to play the provisional ball in which case the original ball must not be played.
  • When Original Ball Is Not Found Within Three-Minute Search Time or Is Known or Virtually Certain to Be in Penalty Area. The provisional ball becomes the player's ball in play.

Penalty for Breach of Local Rule: General Penalty."

B-4
Defining Open Water Course as Part of General Area

Purpose. If an open water course does not usually contain water (such as a drainage ditch or run-off area that is dry except during a rainy season), the Committee can define that area as part of the general area.

The Committee can also choose to mark such an open water course as a penalty area during times of the year when it contains water, or leave it as part of the general area, in which case any water that collects would be treated as temporary water. However, areas that would normally contain water should be marked as penalty areas throughout the year.

See Model Local Rule F-20 for when the open water course may be made a part of an abnormal course condition.

Model Local Rule B-4.1

"The [describe specific water course, e.g. ditch] at the [detail where it is located] is to be treated as part of the general area and not as a penalty area."

Model Local Rule B-4.2

"All [describe specific types of water courses, such as concrete drainage ditches] are to be treated as part of the general area and not as penalty areas."

B-5
Special Relief When Penalty Area Next to Bunker

Purpose. There may be particular holes where part of the edge of a red penalty area is so close to a bunker that a player taking lateral relief under Rule 17.1d(3) will need to drop a ball in the bunker.

In such a case, a Committee can choose to create an extra relief option allowing the player, for one penalty stroke, to take relief in a dropping zone positioned on the fairway side of the bunker.

Model Local Rule B-5

"This Local Rule allows the use of a dropping zone as an extra relief option when:

  • A player's ball is in the red penalty area [identify location], including when it is known or virtually certain that the ball came to rest in the penalty area, and
  • The ball last crossed the edge of the red penalty area [identify start and end locations such as between two specially marked stakes].

In that case, the player may:

  • Take relief under one of the options in Rule 17.1d, adding one penalty stroke, or
  • As an extra option, also adding one penalty stroke, take relief by dropping a ball in and playing it from the nearest dropping zone to the point where the ball last crossed the edge of the red penalty area and that is not nearer the hole than that point.

Penalty for Playing Ball from a Wrong Place in Breach of Local Rule: General Penalty Under Rule 14.7a."

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Utenfor banen

Alle områder utenfor banens grenser som bestemt av Komiteen. Alle områder innenfor denne grensen, er inne på banen.

Grensen til banen strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er inne på banen, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som trinn festet til et grensegjerde, eller et tre rotfestet utenfor grensen med greiner som brer seg innenfor grensen eller omvendt), er kun delen av gjenstanden utenfor grensen, utenfor banen.

Grensen bør være definert av grensegjenstander eller linjer:

  • Grensegjenstander: Når definert med staker eller et gjerde er grensen bestemt av linjen mellom punktene på bane-siden av stakene eller gjerdestolpene på bakkenivå (bortsett fra skråstøtter), og disse stakene eller gjerdestolpene er utenfor banen.
    Når definert av andre gjenstander slik som en vegg eller når Komiteen ønsker å behandle et grensegjerde på en annen måte, bør Komiteen definere grensen.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen på bane-siden av linjen, og linjen i seg selv er utenfor banen.
    Når en linje på bakken definerer grensen, kan staker bli benyttet for å vise hvor grensen er, men de har ingen annen betydning.

Grensestaker eller linjer bør være hvite.

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Kjent eller så godt som sikkert

Et fast uttrykk for å bestemme hva som skjedde med en spillers ball – for eksempel om ballen kom til ro i et straffeområde, hvorvidt den flyttet seg eller hva som forårsaket flyttingen.

Kjent eller så godt som sikkert betyr mer enn bare mulig eller trolig. Det betyr enten at:

  • Det er avgjørende bevis for at den aktuelle hendelsen skjedde med spillerens ball, for eksempel når spilleren eller andre vitner så det skje, eller
  • Selv om det er en meget liten grad av tvil, viser all rimelig tilgjengelig informasjon at det er minst 95 prosent sannsynlig at det skjedde.

"All rimelig tilgjengelig informasjon" inkluderer all informasjon spilleren har og all annen informasjon han eller hun kan få tak i med rimelige anstrengelser og uten unødvendig forsinkelse.

 

Interpretation Known or Virtually Certain/1 - Applying "Known or Virtually Certain" Standard When Ball Moves

When it is not "known" what caused the ball to move, all reasonably available information must be considered and the evidence must be evaluated to determine if it is "virtually certain" that the player, opponent or outside influence caused the ball to move.

Depending on the circumstances, reasonably available information may include, but is not limited to:

  • The effect of any actions taken near the ball (such as movement of loose impediments, practice swings, grounding club and taking a stance),
  • Time elapsed between such actions and the movement of the ball,
  • The lie of the ball before it moved (such as on a fairway, perched on longer grass, on a surface imperfection or on the putting green),
  • The conditions of the ground near the ball (such as the degree of slope or presence of surface irregularities, etc), and
  • Wind speed and direction, rain and other weather conditions.

Interpretation Known or Virtually Certain/2 - Virtual Certainty Is Irrelevant if It Comes to Light After Three-Minute Search Expires

Determining whether there is knowledge or virtual certainty must be based on evidence known to the player at the time the three-minute search time expires.

Examples of when the player's later findings are irrelevant include when:

  • A player's tee shot comes to rest in an area containing heavy rough and a large animal hole. After a three-minute search, it is determined that it is not known or virtually certain that the ball is in the animal hole. As the player returns to the teeing area, the ball is found in the animal hole.
  • Even though the player has not yet put another ball in play, the player must take stroke-and-distance relief for a lost ball (Rule 18.2b - What to Do When Ball is Lost or Out of Bounds) since it was not known or virtually certain that the ball was in the animal hole, when the search time expired.
  • A player cannot find his or her ball and believes it may have been picked up by a spectator (outside influence), but there is not enough evidence to be virtually certain of this. A short time after the three-minute search time expires, a spectator is found to have the player's ball.

The player must take stroke-and-distance relief for a lost ball (Rule 18.2b) since the movement by the outside influence only became known after the search time expired.

Interpretation Known or Virtually Certain/3 - Player Unaware Ball Played by Another Player

It must be known or virtually certain that a player's ball has been played by another player as a wrong ball to treat it as being moved.

For example, in stroke play, Player A and Player B hit their tee shots into the same general location. Player A finds a ball and plays it. Player B goes forward to look for his or her ball and cannot find it. After three minutes, Player B starts back to the tee to play another ball. On the way, Player B finds Player A's ball and knows then that Player A has played his or her ball in error.

Player A gets the general penalty for playing a wrong ball and must then play his or her own ball (Rule 6.3c). Player A's ball was not lost even though both players searched for more than three minutes because Player A did not start searching for his or her ball; the searching was for Player B's ball. Regarding Player B's ball, Player B's original ball was lost and he or she must put another ball in play under penalty of stroke and distance (Rule 18.2b), because it was not known or virtually certain when the three-minute search time expired that the ball had been played by another player.

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Dropp

Å holde ballen og slippe den slik at den faller gjennom luften, med den hensikt å få ballen i spill.

Hvis spilleren slipper ballen uten at hensikten er å sette den i spill, er ballen ikke droppet og er ikke i spill (se regel 14.4).

Hver fritaksregel angir et spesifikt fritaksområde hvor ballen må bli droppet og komme til ro.

Ved fritak må spilleren slippe ballen fra knehøyde slik at ballen:

  • Faller rett ned uten at spilleren kaster, skrur, eller ruller den eller bruker en bevegelse som kan påvirke hvor ballen vil komme til ro, og
  • Ikke berører noen del av spillerens kropp eller utstyr før den treffer grunnen (se regel 14.3b).
Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Hull

Sluttpunktet på puttinggreenen på hullet som spilles:

  • Hullet må være 108 millimeter (4 ¼ tommer) i diameter og minst 101,6 millimeter (4 tommer) dypt.
  • Hvis det brukes en fôring, må dens ytre diameter ikke overskride 108 millimeter (4 ¼ tommer). Fôringen må være senket minst 25,4 millimeter (1 tomme) under overflaten til puttinggreenen, bortsett fra når jordsmonnet tilsier at den bør være nærmere overflaten.

Ordet “hull” (når ikke brukt som en definisjon i kursiv) er brukt gjennomgående i reglene for å beskrive en del av banen knyttet til et bestemt utslagsområde, puttinggreen og hull. Spill av et hull begynner fra utslagsområdet og slutter når ballen er hullet utputtinggreenen (eller når reglene på annen måte sier at hullet er avsluttet).

 

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Køllelengde

Lengden på den lengste køllen av de 14 (eller færre) køllene spilleren har under runden (som tillatt etter regel 4.1b(1)), bortsett fra en putter.

For eksempel, hvis den lengste køllen (bortsett fra en putter) som en spiller bruker under en runde er en 109,22 cm (43 tommer) lang driver, er en køllelengde 109,22 cm for den spilleren under den runden.

Køllelengder brukes for å definere spillerens utslagsområde på hvert hull og i å fastslå størrelsen på spillerens fritaksområde når det tas fritak etter en regel.

Hull

Sluttpunktet på puttinggreenen på hullet som spilles:

  • Hullet må være 108 millimeter (4 ¼ tommer) i diameter og minst 101,6 millimeter (4 tommer) dypt.
  • Hvis det brukes en fôring, må dens ytre diameter ikke overskride 108 millimeter (4 ¼ tommer). Fôringen må være senket minst 25,4 millimeter (1 tomme) under overflaten til puttinggreenen, bortsett fra når jordsmonnet tilsier at den bør være nærmere overflaten.

Ordet “hull” (når ikke brukt som en definisjon i kursiv) er brukt gjennomgående i reglene for å beskrive en del av banen knyttet til et bestemt utslagsområde, puttinggreen og hull. Spill av et hull begynner fra utslagsområdet og slutter når ballen er hullet utputtinggreenen (eller når reglene på annen måte sier at hullet er avsluttet).

 

Områder på banen

De fem definerte områdene som utgjør banen:

  • Det generelle området.
  • Utslagsområdet hvor spilleren må starte på hullet han eller hun spiller.
  • Alle straffeområder,
  • Alle bunkere, og
  • Puttinggreenen på hullet spilleren spiller.
Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Områder på banen

De fem definerte områdene som utgjør banen:

  • Det generelle området.
  • Utslagsområdet hvor spilleren må starte på hullet han eller hun spiller.
  • Alle straffeområder,
  • Alle bunkere, og
  • Puttinggreenen på hullet spilleren spiller.
Dropp

Å holde ballen og slippe den slik at den faller gjennom luften, med den hensikt å få ballen i spill.

Hvis spilleren slipper ballen uten at hensikten er å sette den i spill, er ballen ikke droppet og er ikke i spill (se regel 14.4).

Hver fritaksregel angir et spesifikt fritaksområde hvor ballen må bli droppet og komme til ro.

Ved fritak må spilleren slippe ballen fra knehøyde slik at ballen:

  • Faller rett ned uten at spilleren kaster, skrur, eller ruller den eller bruker en bevegelse som kan påvirke hvor ballen vil komme til ro, og
  • Ikke berører noen del av spillerens kropp eller utstyr før den treffer grunnen (se regel 14.3b).
Fritaksområde

Området hvor en spiller må droppe en ball når det tas fritak etter en regel. Hver fritaksregel pålegger spilleren å bruke et spesielt fritaksområde hvis størrelse og plassering er bestemt av disse tre faktorene:

  • Referansepunkt: Punktet fra hvor størrelsen på fritaksområdet er målt.
  • Størrelse på fritaksområde målt fra referansepunkt: Fritaksområdet er enten én eller to køllelengder fra referansepunktet, men med følgende begrensninger:
  • Begrensninger på plassering av fritaksområde: Plasseringen av fritaksområdet kan være begrenset på en eller flere måter slik at, for eksempel:
    • Det er kun i spesielt definerte områder på banen, slik som kun i det generelle området eller ikke i en bunker eller et straffeområde.
    • Det er ikke nærmere hullet enn referansepunktet eller må være utenfor et straffeområde eller en bunker fra der fritak blir tatt, eller
    • Det er der hvor det ikke er påvirkning (som definert i den bestemte regelen) fra forholdet der fritak blir tatt.

Ved bruk av køllelengder for å anslå størrelsen på et fritaksområde, kan spilleren måle direkte på tvers av en grøft, hull eller lignende ting, og direkte på tvers eller gjennom en gjenstand (slik som et tre, gjerde, vegg, tunnel, avløp eller sprinkelhode), men det er ikke tillatt å måle gjennom grunn som naturlig skråner opp eller ned.

Se fremgangsmåter for Komiteen, del 2I  (Komiteen kan velge å tillate eller kreve at spilleren bruker en droppesone som et fritaksområde ved visse fritak).

Kjent eller så godt som sikkert

Et fast uttrykk for å bestemme hva som skjedde med en spillers ball – for eksempel om ballen kom til ro i et straffeområde, hvorvidt den flyttet seg eller hva som forårsaket flyttingen.

Kjent eller så godt som sikkert betyr mer enn bare mulig eller trolig. Det betyr enten at:

  • Det er avgjørende bevis for at den aktuelle hendelsen skjedde med spillerens ball, for eksempel når spilleren eller andre vitner så det skje, eller
  • Selv om det er en meget liten grad av tvil, viser all rimelig tilgjengelig informasjon at det er minst 95 prosent sannsynlig at det skjedde.

"All rimelig tilgjengelig informasjon" inkluderer all informasjon spilleren har og all annen informasjon han eller hun kan få tak i med rimelige anstrengelser og uten unødvendig forsinkelse.

 

Interpretation Known or Virtually Certain/1 - Applying "Known or Virtually Certain" Standard When Ball Moves

When it is not "known" what caused the ball to move, all reasonably available information must be considered and the evidence must be evaluated to determine if it is "virtually certain" that the player, opponent or outside influence caused the ball to move.

Depending on the circumstances, reasonably available information may include, but is not limited to:

  • The effect of any actions taken near the ball (such as movement of loose impediments, practice swings, grounding club and taking a stance),
  • Time elapsed between such actions and the movement of the ball,
  • The lie of the ball before it moved (such as on a fairway, perched on longer grass, on a surface imperfection or on the putting green),
  • The conditions of the ground near the ball (such as the degree of slope or presence of surface irregularities, etc), and
  • Wind speed and direction, rain and other weather conditions.

Interpretation Known or Virtually Certain/2 - Virtual Certainty Is Irrelevant if It Comes to Light After Three-Minute Search Expires

Determining whether there is knowledge or virtual certainty must be based on evidence known to the player at the time the three-minute search time expires.

Examples of when the player's later findings are irrelevant include when:

  • A player's tee shot comes to rest in an area containing heavy rough and a large animal hole. After a three-minute search, it is determined that it is not known or virtually certain that the ball is in the animal hole. As the player returns to the teeing area, the ball is found in the animal hole.
  • Even though the player has not yet put another ball in play, the player must take stroke-and-distance relief for a lost ball (Rule 18.2b - What to Do When Ball is Lost or Out of Bounds) since it was not known or virtually certain that the ball was in the animal hole, when the search time expired.
  • A player cannot find his or her ball and believes it may have been picked up by a spectator (outside influence), but there is not enough evidence to be virtually certain of this. A short time after the three-minute search time expires, a spectator is found to have the player's ball.

The player must take stroke-and-distance relief for a lost ball (Rule 18.2b) since the movement by the outside influence only became known after the search time expired.

Interpretation Known or Virtually Certain/3 - Player Unaware Ball Played by Another Player

It must be known or virtually certain that a player's ball has been played by another player as a wrong ball to treat it as being moved.

For example, in stroke play, Player A and Player B hit their tee shots into the same general location. Player A finds a ball and plays it. Player B goes forward to look for his or her ball and cannot find it. After three minutes, Player B starts back to the tee to play another ball. On the way, Player B finds Player A's ball and knows then that Player A has played his or her ball in error.

Player A gets the general penalty for playing a wrong ball and must then play his or her own ball (Rule 6.3c). Player A's ball was not lost even though both players searched for more than three minutes because Player A did not start searching for his or her ball; the searching was for Player B's ball. Regarding Player B's ball, Player B's original ball was lost and he or she must put another ball in play under penalty of stroke and distance (Rule 18.2b), because it was not known or virtually certain when the three-minute search time expired that the ball had been played by another player.

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Bane

Hele området for spill innenfor alle banegrenser bestemt av Komitéen:

  • Alle områder innenfor grensen er inne på og en del av banen.
  • Alle områder utenfor grensen er utenfor banen og ikke en del av banen.
  • Grensen strekker seg både opp over bakken og ned under bakken.

Banen består av de fem definerte områdene på banen.

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Provisorisk ball

En annen ball spilt i tilfelle ballen spilleren akkurat spilte kan være:

  • Utenfor banen, eller
  • Mistet utenfor et straffeområde.

En provisorisk ball er ikke spillerens ball i spill, bortsett fra når den blir ballen i spill etter regel 18.3c.

Provisorisk ball

En annen ball spilt i tilfelle ballen spilleren akkurat spilte kan være:

  • Utenfor banen, eller
  • Mistet utenfor et straffeområde.

En provisorisk ball er ikke spillerens ball i spill, bortsett fra når den blir ballen i spill etter regel 18.3c.

Slag og lengde

Fremgangsmåten og straff når en spiller tar fritak etter reglene 17, 18 eller 19 ved å spille en ball fra der det forrige slaget ble slått (se regel 14.6).

Begrepet slag og lengde betyr at spilleren både:

  • Får ett straffeslag, og
  • Taper fordelen av enhver oppnådd lengde mot hullet fra punktet der det forrige slaget ble slått.
Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Provisorisk ball

En annen ball spilt i tilfelle ballen spilleren akkurat spilte kan være:

  • Utenfor banen, eller
  • Mistet utenfor et straffeområde.

En provisorisk ball er ikke spillerens ball i spill, bortsett fra når den blir ballen i spill etter regel 18.3c.

Provisorisk ball

En annen ball spilt i tilfelle ballen spilleren akkurat spilte kan være:

  • Utenfor banen, eller
  • Mistet utenfor et straffeområde.

En provisorisk ball er ikke spillerens ball i spill, bortsett fra når den blir ballen i spill etter regel 18.3c.

I spill

Statusen til en spillers ball når den ligger på banen og brukes ved spill av et hull:

  • En ball blir først i spill på et hull:
    • Når spilleren slår et slag på den innenfor utslagsområdet, eller
    • I matchspill, når spilleren slår et slag på den utenfor utslagsområdet og motspilleren ikke annullerer slaget etter regel 6.1b.
  • Denne ballen forblir i spill til den er hullet ut, unntatt den er ikke lenger i spill:
    • Når den er løftet fra banen.
    • Når den er mistet (selv om den er i ro på banen) eller kommer til ro utenfor banen, eller
    • Når den er erstattet av en annen ball, selv om det ikke er tillatt etter en regel.

En ball som ikke er i spill er en feil ball.

Spilleren kan ikke ha mer enn én ball i spill til enhver tid. (Se regel 6.3d for et begrenset antall tilfeller når en spiller kan spille flere enn én ball samtidig på et hull).

Når reglene henviser til en ball i ro eller i bevegelse, betyr dette at en ball er i spill.

Når en ballmarkør er lagt ned for å markere punktet til en ball i spill:

  • Hvis ballen ikke har blitt løftet, er den fortsatt i spill, og
  • Hvis ballen har blitt løftet og plassert tilbake, er den i spill selv om ballmarkøren ikke har blitt fjernet.
Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Provisorisk ball

En annen ball spilt i tilfelle ballen spilleren akkurat spilte kan være:

  • Utenfor banen, eller
  • Mistet utenfor et straffeområde.

En provisorisk ball er ikke spillerens ball i spill, bortsett fra når den blir ballen i spill etter regel 18.3c.

Provisorisk ball

En annen ball spilt i tilfelle ballen spilleren akkurat spilte kan være:

  • Utenfor banen, eller
  • Mistet utenfor et straffeområde.

En provisorisk ball er ikke spillerens ball i spill, bortsett fra når den blir ballen i spill etter regel 18.3c.

Slag

Bevegelsen av køllen fremover for å slå til ballen.

Men et slag er ikke slått hvis spilleren:

  • Bestemmer seg i nedsvingen for ikke å slå ballen og unngår å gjøre dette ved å bevisst stoppe køllehodet før det når frem til ballen eller, hvis det ikke er mulig å stoppe, bevisst bommer på ballen.
  • Ved et uhell treffer ballen under en prøvesving eller under forberedelsene til å slå et slag.

Når reglene refererer til «spille en ball», betyr det det samme som å slå et slag.

Spillerens score på et hull eller en runde er beskrevet med antall «slag» eller «slag slått», som betyr både alle slag slått og alle straffeslag (se regel 3.1c.).

 

Interpretation Stroke/1 - Determining If a Stroke Was Made

If a player starts the downswing with a club intending to strike the ball, his or her action counts as a stroke when:

  • The clubhead is deflected or stopped by an outside influence (such as the branch of a tree) whether or not the ball is struck.
  • The clubhead separates from the shaft during the downswing and the player continues the downswing with the shaft alone, whether or not the ball is struck with the shaft.
  • The clubhead separates from the shaft during the downswing and the player continues the downswing with the shaft alone, with the clubhead falling and striking the ball.

The player's action does not count as a stroke in each of following situations:

  • During the downswing, a player's clubhead separates from the shaft. The player stops the downswing short of the ball, but the clubhead falls and strikes and moves the ball.
  • During the backswing, a player's clubhead separates from the shaft. The player completes the downswing with the shaft but does not strike the ball.
  • A ball is lodged in a tree branch beyond the reach of a club. If the player moves the ball by striking a lower part of the branch instead of the ball, Rule 9.4 (Ball Lifted or Moved by Player) applies.
Provisorisk ball

En annen ball spilt i tilfelle ballen spilleren akkurat spilte kan være:

  • Utenfor banen, eller
  • Mistet utenfor et straffeområde.

En provisorisk ball er ikke spillerens ball i spill, bortsett fra når den blir ballen i spill etter regel 18.3c.

Provisorisk ball

En annen ball spilt i tilfelle ballen spilleren akkurat spilte kan være:

  • Utenfor banen, eller
  • Mistet utenfor et straffeområde.

En provisorisk ball er ikke spillerens ball i spill, bortsett fra når den blir ballen i spill etter regel 18.3c.

I spill

Statusen til en spillers ball når den ligger på banen og brukes ved spill av et hull:

  • En ball blir først i spill på et hull:
    • Når spilleren slår et slag på den innenfor utslagsområdet, eller
    • I matchspill, når spilleren slår et slag på den utenfor utslagsområdet og motspilleren ikke annullerer slaget etter regel 6.1b.
  • Denne ballen forblir i spill til den er hullet ut, unntatt den er ikke lenger i spill:
    • Når den er løftet fra banen.
    • Når den er mistet (selv om den er i ro på banen) eller kommer til ro utenfor banen, eller
    • Når den er erstattet av en annen ball, selv om det ikke er tillatt etter en regel.

En ball som ikke er i spill er en feil ball.

Spilleren kan ikke ha mer enn én ball i spill til enhver tid. (Se regel 6.3d for et begrenset antall tilfeller når en spiller kan spille flere enn én ball samtidig på et hull).

Når reglene henviser til en ball i ro eller i bevegelse, betyr dette at en ball er i spill.

Når en ballmarkør er lagt ned for å markere punktet til en ball i spill:

  • Hvis ballen ikke har blitt løftet, er den fortsatt i spill, og
  • Hvis ballen har blitt løftet og plassert tilbake, er den i spill selv om ballmarkøren ikke har blitt fjernet.
Generell straff

Tap av hull i matchspill eller to straffeslag i slagspill.

Generelt område

Området på banen som omfatter alle deler av banen unntatt de fire andre definerte områdene: (1) Utslagsområdet spilleren må spille fra ved start av hullet han eller hun spiller, (2) alle  straffeområder, (3) alle bunkere, og (4) puttinggreenen på hullet spilleren spiller.

Det generelle området inkluderer:

  • Alle utslagssteder på banen bortsett fra utslagsområdet, og
  • Alle feil greener.
Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Generelt område

Området på banen som omfatter alle deler av banen unntatt de fire andre definerte områdene: (1) Utslagsområdet spilleren må spille fra ved start av hullet han eller hun spiller, (2) alle  straffeområder, (3) alle bunkere, og (4) puttinggreenen på hullet spilleren spiller.

Det generelle området inkluderer:

  • Alle utslagssteder på banen bortsett fra utslagsområdet, og
  • Alle feil greener.
Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Kjent eller så godt som sikkert

Et fast uttrykk for å bestemme hva som skjedde med en spillers ball – for eksempel om ballen kom til ro i et straffeområde, hvorvidt den flyttet seg eller hva som forårsaket flyttingen.

Kjent eller så godt som sikkert betyr mer enn bare mulig eller trolig. Det betyr enten at:

  • Det er avgjørende bevis for at den aktuelle hendelsen skjedde med spillerens ball, for eksempel når spilleren eller andre vitner så det skje, eller
  • Selv om det er en meget liten grad av tvil, viser all rimelig tilgjengelig informasjon at det er minst 95 prosent sannsynlig at det skjedde.

"All rimelig tilgjengelig informasjon" inkluderer all informasjon spilleren har og all annen informasjon han eller hun kan få tak i med rimelige anstrengelser og uten unødvendig forsinkelse.

 

Interpretation Known or Virtually Certain/1 - Applying "Known or Virtually Certain" Standard When Ball Moves

When it is not "known" what caused the ball to move, all reasonably available information must be considered and the evidence must be evaluated to determine if it is "virtually certain" that the player, opponent or outside influence caused the ball to move.

Depending on the circumstances, reasonably available information may include, but is not limited to:

  • The effect of any actions taken near the ball (such as movement of loose impediments, practice swings, grounding club and taking a stance),
  • Time elapsed between such actions and the movement of the ball,
  • The lie of the ball before it moved (such as on a fairway, perched on longer grass, on a surface imperfection or on the putting green),
  • The conditions of the ground near the ball (such as the degree of slope or presence of surface irregularities, etc), and
  • Wind speed and direction, rain and other weather conditions.

Interpretation Known or Virtually Certain/2 - Virtual Certainty Is Irrelevant if It Comes to Light After Three-Minute Search Expires

Determining whether there is knowledge or virtual certainty must be based on evidence known to the player at the time the three-minute search time expires.

Examples of when the player's later findings are irrelevant include when:

  • A player's tee shot comes to rest in an area containing heavy rough and a large animal hole. After a three-minute search, it is determined that it is not known or virtually certain that the ball is in the animal hole. As the player returns to the teeing area, the ball is found in the animal hole.
  • Even though the player has not yet put another ball in play, the player must take stroke-and-distance relief for a lost ball (Rule 18.2b - What to Do When Ball is Lost or Out of Bounds) since it was not known or virtually certain that the ball was in the animal hole, when the search time expired.
  • A player cannot find his or her ball and believes it may have been picked up by a spectator (outside influence), but there is not enough evidence to be virtually certain of this. A short time after the three-minute search time expires, a spectator is found to have the player's ball.

The player must take stroke-and-distance relief for a lost ball (Rule 18.2b) since the movement by the outside influence only became known after the search time expired.

Interpretation Known or Virtually Certain/3 - Player Unaware Ball Played by Another Player

It must be known or virtually certain that a player's ball has been played by another player as a wrong ball to treat it as being moved.

For example, in stroke play, Player A and Player B hit their tee shots into the same general location. Player A finds a ball and plays it. Player B goes forward to look for his or her ball and cannot find it. After three minutes, Player B starts back to the tee to play another ball. On the way, Player B finds Player A's ball and knows then that Player A has played his or her ball in error.

Player A gets the general penalty for playing a wrong ball and must then play his or her own ball (Rule 6.3c). Player A's ball was not lost even though both players searched for more than three minutes because Player A did not start searching for his or her ball; the searching was for Player B's ball. Regarding Player B's ball, Player B's original ball was lost and he or she must put another ball in play under penalty of stroke and distance (Rule 18.2b), because it was not known or virtually certain when the three-minute search time expired that the ball had been played by another player.

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Dropp

Å holde ballen og slippe den slik at den faller gjennom luften, med den hensikt å få ballen i spill.

Hvis spilleren slipper ballen uten at hensikten er å sette den i spill, er ballen ikke droppet og er ikke i spill (se regel 14.4).

Hver fritaksregel angir et spesifikt fritaksområde hvor ballen må bli droppet og komme til ro.

Ved fritak må spilleren slippe ballen fra knehøyde slik at ballen:

  • Faller rett ned uten at spilleren kaster, skrur, eller ruller den eller bruker en bevegelse som kan påvirke hvor ballen vil komme til ro, og
  • Ikke berører noen del av spillerens kropp eller utstyr før den treffer grunnen (se regel 14.3b).
Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.

Et straffeområde er:

  • Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
  • Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.

Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:

  • Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
  • Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
  • Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.

Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.

Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).

Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).

Hull

Sluttpunktet på puttinggreenen på hullet som spilles:

  • Hullet må være 108 millimeter (4 ¼ tommer) i diameter og minst 101,6 millimeter (4 tommer) dypt.
  • Hvis det brukes en fôring, må dens ytre diameter ikke overskride 108 millimeter (4 ¼ tommer). Fôringen må være senket minst 25,4 millimeter (1 tomme) under overflaten til puttinggreenen, bortsett fra når jordsmonnet tilsier at den bør være nærmere overflaten.

Ordet “hull” (når ikke brukt som en definisjon i kursiv) er brukt gjennomgående i reglene for å beskrive en del av banen knyttet til et bestemt utslagsområde, puttinggreen og hull. Spill av et hull begynner fra utslagsområdet og slutter når ballen er hullet utputtinggreenen (eller når reglene på annen måte sier at hullet er avsluttet).

 

Generell straff

Tap av hull i matchspill eller to straffeslag i slagspill.