The R&A - Working for Golf
Straffeområder
Spillerens utgave
Se Golfreglene
Gå til del
17.1
a
b
c
d
e
17.2
a
b
17.3
Utforsk mer

Regel 16
Regel 18

Formål: Regel 17 er en spesifikk regel for straffeområder, som er områder med vann eller andre områder definert av Komiteen, hvor en ball ofte blir mistet eller umulig å spille. Med ett straffeslag kan du bruke spesifikke fritaksmuligheter for å spille en ball utenfor straffeområdet.

17.1
Muligheter for din ball i straffeområde

Straffeområder er definert som enten røde eller gule. Dette påvirker dine fritaksmuligheter (se regel 17.1d).

Du kan stå inne i et straffeområde for å spille en ball utenfor straffeområdet, også etter å ha tatt fritak fra straffeområdet.

a
Når din ball er i straffeområde

Din ball er i et straffeområde når noen del av den ligger på eller berører grunnen eller noe annet innenfor grensen til straffeområdet, eller ligger ovenfor grensen eller noen annen del av straffeområdet.

b
Du kan spille ball som den ligger i straffeområde eller ta fritak med straff

Du kan enten spille ballen som den ligger uten straff, eller spille en ball fra utenfor straffeområdet ved å ta fritak med straff.

Unntak - Fritak må tas ved påvirkning fra spilleforbudområde i straffeområde.

c
Fritak for din ball ikke funnet, men i straffeområde

Hvis din ball ikke har blitt funnet og det er kjent eller så godt som sikkert at den kom til ro i et straffeområde, kan du ta fritak med straff etter denne regelen.

Men hvis det ikke er kjent eller så godt som sikkert at din ball kom til ro i et straffeområde og ballen er mistet, må du ta slag-og-lengde fritak.

d
Fritak for din ball i straffeområde

Du har fritaksmulighetene vist i figur 1 17.1d (fritak for gult straffeområde) og figur 2 17.1d (fritak for rødt straffeområde), hver med ett straffeslag.

Når det er kjent eller så godt som sikkert at en ball er i et gult straffeområde og spilleren ønsker å ta fritak, har spilleren to alternativer, hver med ett straffeslag:

(1) Spilleren kan ta slag-og-lengde fritak ved å spille den opprinnelige ballen eller en annen ball fra et fritaksområde basert på der det forrige slaget ble slått (se regel 14.6 og figur 14.6).

Referansepunkt: Punktet der spillerens forrige slaget ble slått (som hvis ikke kjent, må bli anslått).

Størrelse på fritaksområde: Én køllelengde fra referansepunktet.

Begrensninger for fritaksområde: Fritaksområdet:

  • Må ikke være nærmere hullet enn referansepunktet, og
  • Må være i det samme området på banen som referansepunktet.

(2) Spilleren kan ta bakover-på-linjen fritak ved å droppe den opprinnelige ballen eller en annen ball i et fritaksområde som er basert på en referanselinje som går rett bakover fra hullet gjennom punkt X.

Referansepunkt: Et punkt på banen valgt av spilleren som er på referanselinjen gjennom punkt X (punktet der ballen sist krysset grensen til det gule straffeområdet). Det er ingen begrensning på hvor langt bakover på linjen referansepunktet kan være.

Størrelse på fritaksområde: Én køllelengde fra referansepunktet.

Begrensninger for fritaksområde: Fritaksområdet:

  • Må ikke være nærmere hullet enn referansepunktet, og
  • Kan være i hvilket som helst område på banen unntatt det samme straffeområdet.

Spiller anmerkning: Ved valg av dette referansepunktet bør du angi punktet ved å bruke en gjenstand (slik som en peg).

Når det er kjent eller så godt som sikkert at en ball er i et rødt straffeområde og spilleren ønsker å ta fritak, har spilleren tre alternativer, hver med ett straffeslag:

(1) Spilleren kan ta slag-og-lengde fritak (se punkt (1) i figur 1 17.1d).

(2) Spilleren kan ta bakover-på-linjen fritak (se punkt (2) i figur 1 17.1d).

(3) Spilleren kan ta sideveis fritak (bare rødt straffeområde). Referansepunktet for å ta sideveis fritak er punkt X.

Referansepunkt: Det anslåtte punktet der den opprinnelige ballen sist krysset grensen til det røde straffeområdet (punkt X).

Størrelse på fritaksområde: To køllelengder fra referansepunktet.

Begrensninger for fritaksområde: Fritaksområdet:

  • Må ikke være nærmere hullet enn referansepunktet, og
  • Kan være i hvilket som helst område på banen unntatt det samme straffeområdet.
e
Fritak må bli tatt ved påvirkning fra spilleforbudområde i et straffeområde

I hver av disse situasjonene, din ball må ikke spilles som den ligger:

  • Når din ball er i et spilleforbudområde i et straffeområde.
  • Når et spilleforbudområde på banen påvirker din slagstilling eller sving mot din ball i et straffeområde.

Se Golfreglene for en forklaring på fritaksprosedyrene for et spilleforbudområde i et straffeområde.

17.2
Muligheter etter spill av din ball fra straffeområde
a
Når din ball spilt fra straffeområde kommer til ro i samme eller annet straffeområde

Hvis din ball spilt fra et straffeområde kommer til ro i det samme straffeområdet eller et annet straffeområde, kan du spille ballen som den ligger.

Eller, med ett straffeslag har du fritaksmulighetene vist i figur 1 17.2a og figur 2 17.2a.

b
Når din ball spilt fra straffeområde er mistet, utenfor banen eller uspillbar utenfor straffeområde

Se Golfreglene for informasjon om hvordan fritak tas når din ball spilt fra et straffeområde er mistet, utenfor banen eller uspillbar utenfor et straffeområde.

17.3
Ikke fritak etter andre regler for din ball i straffeområde

Når din ball er i et straffeområde er det ikke fritak ved påvirkning fra et unormalt baneforhold (regel 16.1), en plugget ball (regel 16.3) eller en uspillbar ball (regel 19).

Din eneste fritaksmulighet er å ta fritak med straff etter regel 17.

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis din ball kommer til ro der.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir deg to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2)).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir deg en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker eller linjer.

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis din ball kommer til ro der.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir deg to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2)).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir deg en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker eller linjer.

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis din ball kommer til ro der.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir deg to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2)).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir deg en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker eller linjer.

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis din ball kommer til ro der.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir deg to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2)).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir deg en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker eller linjer.

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis din ball kommer til ro der.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir deg to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2)).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir deg en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker eller linjer.

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis din ball kommer til ro der.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir deg to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2)).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir deg en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker eller linjer.

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis din ball kommer til ro der.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir deg to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2)).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir deg en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker eller linjer.

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis din ball kommer til ro der.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir deg to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2)).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir deg en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker eller linjer.

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
Kjent eller så godt som sikkert

Et fast uttrykk for å bestemme hva som skjedde med din ball - for eksempel om din ball kom til ro i et straffeområde, hvorvidt den flyttet seg eller hva som forårsaket flyttingen.

Kjent eller så godt som sikkert betyr mer enn bare mulig eller trolig. Det betyr enten at:

  • Det er avgjørende bevis for at den aktuelle hendelsen skjedde med din ball, for eksempel når du eller andre vitner så det skje, eller
  • Selv om det er en meget liten grad av tvil, viser all rimelig tilgjengelig informasjon at det er minst 95 prosent sannsynlig at det skjedde.
Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis din ball kommer til ro der.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir deg to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2)).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir deg en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker eller linjer.

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
Kjent eller så godt som sikkert

Et fast uttrykk for å bestemme hva som skjedde med din ball - for eksempel om din ball kom til ro i et straffeområde, hvorvidt den flyttet seg eller hva som forårsaket flyttingen.

Kjent eller så godt som sikkert betyr mer enn bare mulig eller trolig. Det betyr enten at:

  • Det er avgjørende bevis for at den aktuelle hendelsen skjedde med din ball, for eksempel når du eller andre vitner så det skje, eller
  • Selv om det er en meget liten grad av tvil, viser all rimelig tilgjengelig informasjon at det er minst 95 prosent sannsynlig at det skjedde.
Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis din ball kommer til ro der.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir deg to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2)).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir deg en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker eller linjer.

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
Mistet

Statusen til en ball som ikke er funnet innen tre minutter etter at du eller din caddie (eller din partner eller partnerens caddie) begynner å lete etter den.

Slag og lengde

Fremgangsmåten og straff når du tar fritak etter reglene 17, 18 eller 19 ved å spille en ball fra der ditt forrige slag ble slått (se regel 14.6).

Spilleforbudområde

Et område på banen hvor Komiteen har forbudt spill. Et spilleforbudområde må være definert som del av enten et unormalt baneforhold eller et straffeområde.

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis din ball kommer til ro der.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir deg to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2)).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir deg en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker eller linjer.

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
Spilleforbudområde

Et område på banen hvor Komiteen har forbudt spill. Et spilleforbudområde må være definert som del av enten et unormalt baneforhold eller et straffeområde.

Bane

Hele området for spill innenfor alle banegrenser bestemt av Komiteen. Grensen strekker seg både opp over bakken og ned under bakken.

Slagstilling

Posisjonen til dine føtter og kropp ved forberedelse til og under ditt slag.

Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis din ball kommer til ro der.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir deg to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2)).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir deg en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker eller linjer.

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis din ball kommer til ro der.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir deg to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2)).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir deg en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker eller linjer.

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis din ball kommer til ro der.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir deg to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2)).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir deg en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker eller linjer.

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis din ball kommer til ro der.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir deg to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2)).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir deg en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker eller linjer.

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
Straffeområde

Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis din ball kommer til ro der.

Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:

  • Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir deg to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2)).
  • Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir deg en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.

Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.

Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen.

Grensen til et straffeområde bør defineres med staker eller linjer.

  • Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
  • Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
Unormale baneforhold

Et hull laget av dyr, grunn under reparasjon, en uflyttbar hindring eller midlertidig vann.

Plugget

Når din ball er i sitt eget nedslagsmerke laget som et resultat av ditt forrige slag og hvor en del av ballen er under bakkenivå. Din ball må nødvendigvis ikke berøre jord for å være plugget (for eksempel kan gress og løse naturgjenstander ligge mellom din ball og jorden).