Fritak fra unormale baneforhold (inkludert uflyttbare hindringer), farlig situasjon med dyr, plugget ball
Formål: Regel 16 dekker når og hvordan spilleren kan ta fritak uten straff ved å spille en ball fra et annet sted, slik som når det er påvirkning fra et unormalt baneforhold eller en farlig situasjon med dyr.
- Disse forholdene anses ikke som en del av utfordringen ved å spille banen, og fritak uten straff er generelt tillatt, unntatt i et straffeområde.
- Normalt tar spilleren fritak ved å droppe en ball i et fritaksområde basert på det nærmeste punkt for fullt fritak.
Denne regelen dekker også fritak uten straff når en spillers ball er plugget i sitt eget nedslagsmerke i det generelle området.
16.1
Unormale baneforhold (inkludert uflyttbare hindringer)
Denne regelen dekker fritak uten straff som er tillatt ved påvirkning av hull laget av dyr, grunn under reparasjon, uflyttbare hindringer og midlertidig vann:
- Disse er samlet sett kalt unormale baneforhold, men hver har en separat definisjon.
- Denne regelen gir ikke fritak fra flyttbare hindringer (en annen type fritak uten straff er tillatt etter regel 15.2a) eller grensegjenstander eller integrerte gjenstander (fritak uten straff er ikke tillatt).
a
Når fritak er tillatt
(1) Meningen med påvirkning fra unormale baneforhold. Påvirkning er tilstede når noen av disse er riktige:
- Spillerens ball berører eller er i eller på et unormalt baneforhold.
- Et unormalt baneforhold påvirker fysisk spillerens område for planlagt slagstilling eller området for planlagt sving, eller
- Bare når ballen er på puttinggreenen, et unormalt baneforhold på eller utenfor puttingreenen påvirker spillelinjen.
Hvis det unormale baneforholdet er nært nok til å forstyrre spilleren men ikke tilfredsstiller noen av disse kravene, er det ikke påvirkning etter denne regelen.
Se fremgangsmåter for Komiteen, del 8: Forslag lokal regel F-6 (Komiteen kan benytte en lokal regel som nekter fritak fra et unormalt baneforhold som bare påvirker området for planlagt slagstilling).
(2) Fritak tillatt hvor som helst på banen unntatt når ballen er i straffeområde. Fritak fra påvirkning av et unormalt baneforhold er tillatt etter regel 16.1 bare når både:
- Det unormale baneforholdet er på banen (ikke utenfor banen), og
- Ballen er hvor som helst på banen, unntatt i et straffeområde (der spillerens eneste fritak er etter regel 17).
(3) Ikke fritak når det er helt klart urimelig å spille ball. Det er ikke fritak etter regel 16.1:
- Når det er klart urimelig å spille ballen som den ligger fordi noe annet enn et unormalt baneforhold (slik som når en spiller står i midlertidig vann eller på en uflyttbar hindring, men det er umulig å slå et slag på grunn av der ballen ligger i en busk), eller
- Når påvirkning bare er til stede fordi spilleren velger en kølle, en type slagstilling, sving eller spilleretning som klart er urimelig under disse forholdene.
Se fremgangsmåter for Komiteen, del 8: Forslag lokal regel F-23 (Komiteen kan benytte en lokal regel som tillater fritak uten straff for påvirkning fra en midlertidig uflyttbar hindring på eller utenfor banen).
b
Fritak for ball i generelt område
Hvis en spillers ball er i det generelle området og det er påvirkning fra et unormalt baneforhold på banen, kan spilleren ta fritak uten straff ved å droppe den opprinnelige ballen eller en annen ball i dette fritaksområdet (se regel 14.3):
- Referansepunkt: Det nærmeste punktet for fullt fritak i det generelle området.
- Størrelse på fritaksområde målt fra referansepunkt: Én køllelengde, men med følgende begrensninger:
- Begrensninger for plassering av fritaksområde:
- Må være i det generelle området.
- Må ikke være nærmere hullet enn referansepunktet, og
- Det må være fullt fritak for all påvirkning fra det unormale baneforholdet.
c
Fritak for ball i bunker
Hvis en spillers ball er i en bunker og det er påvirkning fra et unormalt baneforhold på banen, kan spilleren enten ta fritak uten straff etter (1) eller fritak med straff etter (2):
(1) Fritak uten straff: Spille fra bunker. Spilleren kan ta fritak uten straff etter regel 16.1b, unntatt at:
- Det nærmeste punktet for fullt fritak og fritaksområdet må være i bunkeren.
- Hvis det ikke er et slikt nærmeste punkt for fullt fritak i bunkeren, kan spilleren fortsatt ta fritak ved å bruke punktet for maksimalt tilgjengelig fritak i bunkeren som referansepunktet.
(2) Fritak med straff: Spille utenfor bunkeren (bakover-på-linjen fritak). Med ett straffeslag kan spilleren droppe den opprinnelige ballen eller en annen ball (se regel 14.3) i et fritaksområde som er basert på en referanselinje som går rett bakover fra hullet gjennom punktet til den opprinnelige ballen:
- Referansepunkt: Et punkt på banen valgt av spilleren som er på referanselinjen og som er lengre fra hullet enn det opprinnelige punktet (uten noen begrensninger hvor langt bakover på linjen):
- Ved valg av dette referansepunktet bør spilleren angi punktet ved å bruke en gjenstand (slik som en peg).
- Hvis spilleren dropper ballen uten å ha valgt dette punktet, vil referansepunktet anses å være det punktet på linjen som har den samme avstand fra hullet som der den droppede ballen først berørte bakken.
- Størrelse på fritaksområde målt fra referansepunkt: Én køllelengde, men med følgende begrensninger:
- Begrensninger for plassering av fritaksområde:
- Må ikke være nærmere hullet enn referansepunktet, og
- Kan være i hvilket som helst område på banen, men
- Hvis flere enn ett område på banen er plassert innenfor én køllelengde fra referansepunktet, må ballen komme til ro i fritaksområdet i det samme området på banen som ballen først berørte når droppet i fritaksområdet.
d
Fritak for ball på puttinggreen
Hvis en spillers ball er på puttinggreenen og det er påvirkning fra et unormalt baneforhold på banen, kan spilleren ta fritak uten straff ved å plassere den opprinnelige ballen eller en annen ball på punktet for det nærmeste punkt for fullt fritak, ved å bruke fremgangsmåtene for å plassere tilbake en ball etter regel 14.2b(2) og 14.2e.
- Nærmeste punkt for fullt fritak må være enten på puttinggreenen eller i det generelle området.
- Hvis det ikke er et slikt nærmeste punkt for fullt fritak, kan spilleren fortsatt ta fritak uten straff ved å bruke punktet for maksimalt tilgjengelig fritak som referansepunktet, som må være enten på puttinggreenen eller i det generelle området.
e
Fritak for ball ikke funnet, men i eller på et unormalt baneforhold
Hvis en spillers ball ikke er funnet, og det er kjent eller så godt som sikkert at ballen kom til ro i eller på et unormalt baneforhold på banen, kan spilleren bruke denne fritaksmuligheten i stedet for å ta slag-og-lengde fritak:
- Spilleren kan ta fritak etter regel 16.1b, c eller d, ved å benytte det anslåtte punktet der ballen sist krysset grensen til det unormale baneforholdet på banen, som punktet for ballen i den hensikt å finne nærmeste punkt for fullt fritak.
- Når spilleren setter en annen ball i spill for å ta fritak på denne måten:
- Den opprinnelige ballen er ikke lenger i spill og må ikke spilles.
- Dette er riktig selv om den deretter blir funnet på banen innenfor letetiden på tre minutter (se regel 6.3b).
Men, hvis det ikke er kjent eller så godt som sikkert at ballen kom til ro i eller på et unormalt baneforhold og ballen er mistet, må spilleren ta slag-og-lengde fritak etter regel 18.2.
f
Fritak må bli tatt fra påvirkning av spilleforbudområde i et unormalt baneforhold
I hver av disse situasjonene, må ballen ikke spilles som den ligger:
(1) Når ball er i spilleforbudområde. Hvis spillerens ball er i et spilleforbudområde i eller på et unormalt baneforhold i det generelle området, i en bunker eller på puttinggreenen:
- Spilleforbudområde i generelt område. Spilleren må ta fritak uten straff etter regel 16.1b.
- Spilleforbudområde i bunker. Spilleren må ta fritak uten straff eller fritak med straff etter regel 16.1c (1) eller (2).
- Spilleforbudområde på puttinggreen. Spilleren må ta fritak etter regel 16.1d.
(2) Når spilleforbudområde påvirker slagstilling eller sving mot ball, hvor som helst på banen unntatt straffeområde. Hvis en spillers ball er utenfor et spilleforbudområde og er i det generelle området, i en bunker eller på puttinggreenen, og et spilleforbudområde (enten i et unormalt baneforhold eller i et straffeområde) påvirker spillerens område for planlagt slagstilling eller område for planlagt sving, må spilleren enten:
- Ta fritak hvis tillatt etter regel 16.1b, c eller d, avhengig av om ballen er i det generelle området, i en bunker eller på puttinggreenen, eller
- Ta fritak for uspillbar ball etter regel 19.
For hva som kan gjøres når det er påvirkning fra et spilleforbudområde for en ball i et straffeområde, se regel 17.1e.
Straff for å spille ball fra et feil sted ved brudd på regel 16.1: Generell straff etter regel 14.7a.
16.2
Farlig situasjon med dyr
a
Når fritak er tillatt
En «farlig situasjon med dyr» er tilstede når et farlig dyr (slik som giftige slanger, stikkende bier, alligatorer, brannmaur eller bjørner) nær en ball kan gi alvorlige fysiske skader på spilleren hvis han eller hun må spille ballen som den ligger.
En spiller kan ta fritak etter regel 16-2b for påvirkning fra en farlig situasjon med dyr uansett hvor hans eller hennes ball er på banen, unntatt at fritak ikke er tillatt:
- Når det å spille en ball som den ligger, er klart urimelig fordi noe annet enn en farlig situasjon med dyr (for eksempel, når det er umulig for en spiller å slå et slag på grunn av der ballen ligger i en busk), eller
- Når påvirkning er til stede bare fordi spilleren velger en kølle, en type slagstilling, sving eller spilleretning som klart er urimelig under disse forholdene.
b
Fritak for farlig situasjon med dyr
Når det er påvirkning fra en farlig situasjon med dyr:
(1) Når ball er hvor som helst unntatt i straffeområde. Spilleren kan ta fritak etter regel 16.1b, c eller d, avhengig av om ballen er i det generelle området, i en bunker eller på puttinggreenen.
(2) Når ball er i straffeområde. Spilleren kan ta fritak uten straff eller fritak med straff:
- Fritak uten straff: Spille fra straffeområde. Spilleren kan ta fritak uten straff etter regel 16.1b, unntatt at det nærmeste punktet for fullt fritak og fritaksområdet må være inne i straffeområdet.
- Fritak med straff: Spille utenfor straffeområde.
- Spilleren kan ta fritak med straff etter regel 17.1d.
- Hvis det er påvirkning fra en farlig situasjon med dyr der ballen skulle ha vært spilt etter å ha tatt fritak med straff utenfor straffeområdet, kan spilleren ta ytterligere fritak etter (1) uten ekstra straff.
For bruk av denne regelen, det nærmeste punktet for fullt fritak betyr det nærmeste punkt (ikke nærmere hullet) hvor den farlige situasjonen med dyr ikke er tilstede.
Straff for å spille ball fra et feil sted ved brudd på regel 16.2: Generell straff etter regel 14.7a.
16.3
Plugget ball
a
Når fritak er tillatt
(1) Ball må være plugget i generelt område. Fritak er tillatt etter regel 16.3b bare når spillerens ball er plugget i det generelle området.
- Det er ikke fritak etter denne regelen hvis ballen er plugget andre steder enn i det generelle området.
- Men hvis ballen er plugget på puttinggreenen, kan spilleren markere punktet til ballen og løfte og rengjøre ballen, reparere skaden forårsaket av ballens nedslag, og plassere tilbake ballen på dens opprinnelige punkt. (se regel 13.1c(2)).
Unntak – Når fritak ikke er tillatt for plugget ball i generelt område: Fritak etter regel 16.3b er ikke tillatt:
- Når ballen er plugget i sand i en del av det generelle området som ikke er klippet i fairwayhøyde eller kortere, eller
- Når påvirkning fra noe annet enn at ballen er plugget gjør slaget klart urimelig (for eksempel, når det er umulig for en spiller å slå et slag på grunn av der ballen ligger i en busk).
(2) Bestemme om ball er plugget. En spillers ball er plugget bare hvis:
- Den er i sitt eget nedslagmerke som et resultat av spillerens forrige slag, og
- Del av ballen er under bakkenivå.
Hvis spilleren ikke med sikkerhet kan si at ballen er i sitt eget nedslagsmerke eller et nedslagsmerke laget av en annen ball, kan spilleren behandle ballen som plugget hvis det er rimelig å fastslå ut ifra den tilgjengelige informasjonen at ballen er i sitt eget nedslagmerke.
En ball er ikke plugget hvis den er under bakkenivå som et resultat av noe annet enn spillerens forrige slag, slik som når:
- Ballen er presset ned i bakken av noen som tråkket på den,
- Ballen er slått rett inn i bakken uten å ha vært i luften, eller
- Ballen ble droppet ved å ta fritak etter en regel.
b
Fritak for plugget ball
Når en spillers ball er plugget i det generelle området og fritak er tillatt etter regel 16.3a, kan spilleren ta fritak uten straff ved å droppe den opprinnelige ballen eller en annen ball i dette fritaksområdet (se regel 14.3):
- Referansepunkt: Punktet rett bak der ballen er plugget.
- Størrelse på fritaksområde målt fra referansepunkt: Én køllelengde, men med følgende begrensninger:
- Begrensninger for plassering av fritaksområde:
- Må være i det generelle området, og
- Må ikke være nærmere hullet enn referansepunktet.
Se fremgangsmåter for Komiteen, del 8: Forslag lokal regel F-2 (Komiteen kan benytte en lokal regel som bare tillater fritak for en ball som er plugget i et område som er klippet i fairway høyde eller kortere.
Straff for å spille ball fra et feil sted ved brudd på regel 16.3: Generell straff etter regel 14.7a.
16.4
Løfte ball for å se om den ligger i forhold som tillater fritak
Hvis en spiller har rimelig grunn til å tro at hans eller hennes ball ligger i et forhold der fritak uten straff er tillatt etter regel 15.2, 16.1 eller 16.3, men kan ikke avgjøre det uten å løfte ballen:
- Spilleren kan løfte ballen for å se om fritak er tillatt, men:
- Punktet til ballen må først markeres, og den løftede ballen må ikke rengjøres (unntatt på puttinggreenen) (se regel 14.1).
Hvis spilleren løfter ballen uten å ha rimelig grunn til å tro (unntatt på puttinggreenen hvor spilleren kan løfte ballen etter regel 13.1b), får han eller hun ett straffeslag.
Hvis fritak er tillatt og spilleren tar fritak, er det ingen straff selv om spilleren ikke markerte punktet til ballen før den ble løftet eller den løftede ballen ble rengjort.
Hvis fritak ikke er tillatt, eller hvis spilleren velger å ikke ta fritak som er tillatt:
- Spilleren får ett straffeslag hvis han eller hun ikke markerte punktet til ballen før den ble løftet eller rengjorde den løftede ballen når ikke tillatt, og
- Ballen må bli plassert tilbake på sitt opprinnelige punkt (se regel 14.2).
Straff for å spille feil erstatt ball eller å spille ball fra et feil sted ved brudd på regel 16.4: Generell straff etter regel 6.3b eller 14.7a.
Hvis flere regelbrudd skjer som følge av en enkeltstående handling eller relaterte handlinger, se regel 1.3c(4).
Ethvert av disse fire definerte forholdene:
- Hull laget av dyr,
- Grunn under reparasjon,
- Uflyttbar hindring, eller
- Midlertidig vann.
Ethvert av disse fire definerte forholdene:
- Hull laget av dyr,
- Grunn under reparasjon,
- Uflyttbar hindring, eller
- Midlertidig vann.
Området på hullet spilleren spiller som:
- Er spesielt preparert for putting, eller
- Komiteen har definert som puttinggreenen (slik som når en provisorisk green brukes).
Puttinggreenen på et hull omfatter hullet spilleren prøver å spille ballen ned i. Puttinggreenen er ett av de fem definerte områdene på banen. Puttinggreenene på alle andre hull (som spilleren ikke spiller for øyeblikket) er feil greener, og er en del av det generelle området.
Grensen til en puttinggreen er definert ut fra hvor man kan se at det spesielt preparerte området starter (slik som hvor gresset tydelig er klippet for å vise grensen), bortsett fra hvis Komiteen definerer grensen på en annen måte (slik som en linje eller prikker).
Hvis en dobbelgreen brukes for to forskjellige hull:
- Hele det preparerte området med begge hullene anses som puttinggreenen ved spill av hvert hull.
Men Komiteen kan definere en grense som deler dobbelgreenen i to forskjellige puttinggreener, slik at når en spiller spiller ett av hullene, er delen av dobbelgreenen for det andre hullet, en feil green.
Ethvert av disse fire definerte forholdene:
- Hull laget av dyr,
- Grunn under reparasjon,
- Uflyttbar hindring, eller
- Midlertidig vann.
Området på hullet spilleren spiller som:
- Er spesielt preparert for putting, eller
- Komiteen har definert som puttinggreenen (slik som når en provisorisk green brukes).
Puttinggreenen på et hull omfatter hullet spilleren prøver å spille ballen ned i. Puttinggreenen er ett av de fem definerte områdene på banen. Puttinggreenene på alle andre hull (som spilleren ikke spiller for øyeblikket) er feil greener, og er en del av det generelle området.
Grensen til en puttinggreen er definert ut fra hvor man kan se at det spesielt preparerte området starter (slik som hvor gresset tydelig er klippet for å vise grensen), bortsett fra hvis Komiteen definerer grensen på en annen måte (slik som en linje eller prikker).
Hvis en dobbelgreen brukes for to forskjellige hull:
- Hele det preparerte området med begge hullene anses som puttinggreenen ved spill av hvert hull.
Men Komiteen kan definere en grense som deler dobbelgreenen i to forskjellige puttinggreener, slik at når en spiller spiller ett av hullene, er delen av dobbelgreenen for det andre hullet, en feil green.
Linjen som spilleren ønsker at hans eller hennes ball skal følge etter et slag, inkludert området på denne linjen som er i rimelig avstand opp over bakken og på begge sider av denne linjen.
Spillelinjen er ikke nødvendigvis en rett linje mellom to punkter (for eksempel kan det være en buet linje basert på spillerens ønske om hvor ballen skal gå).
Ethvert av disse fire definerte forholdene:
- Hull laget av dyr,
- Grunn under reparasjon,
- Uflyttbar hindring, eller
- Midlertidig vann.
Personen eller gruppen ansvarlig for konkurransen eller banen.
Se fremgangsmåter for Komiteen, del 1 (forklaring av Komiteens rolle).
Ethvert av disse fire definerte forholdene:
- Hull laget av dyr,
- Grunn under reparasjon,
- Uflyttbar hindring, eller
- Midlertidig vann.
Ethvert av disse fire definerte forholdene:
- Hull laget av dyr,
- Grunn under reparasjon,
- Uflyttbar hindring, eller
- Midlertidig vann.
Ethvert av disse fire definerte forholdene:
- Hull laget av dyr,
- Grunn under reparasjon,
- Uflyttbar hindring, eller
- Midlertidig vann.
Hele området for spill innenfor alle banegrenser bestemt av Komitéen:
- Alle områder innenfor grensen er inne på og en del av banen.
- Alle områder utenfor grensen er utenfor banen og ikke en del av banen.
- Grensen strekker seg både opp over bakken og ned under bakken.
Banen består av de fem definerte områdene på banen.
Alle områder utenfor banens grenser som bestemt av Komiteen. Alle områder innenfor denne grensen, er inne på banen.
Grensen til banen strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:
- Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er inne på banen, enten på, over eller under grunnens overflate.
- Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som trinn festet til et grensegjerde, eller et tre rotfestet utenfor grensen med greiner som brer seg innenfor grensen eller omvendt), er kun delen av gjenstanden utenfor grensen, utenfor banen.
Grensen bør være definert av grensegjenstander eller linjer:
- Grensegjenstander: Når definert med staker eller et gjerde er grensen bestemt av linjen mellom punktene på bane-siden av stakene eller gjerdestolpene på bakkenivå (bortsett fra skråstøtter), og disse stakene eller gjerdestolpene er utenfor banen.
Når definert av andre gjenstander slik som en vegg eller når Komiteen ønsker å behandle et grensegjerde på en annen måte, bør Komiteen definere grensen.
- Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen på bane-siden av linjen, og linjen i seg selv er utenfor banen.
Når en linje på bakken definerer grensen, kan staker bli benyttet for å vise hvor grensen er, men de har ingen annen betydning.
Grensestaker eller linjer bør være hvite.
Hele området for spill innenfor alle banegrenser bestemt av Komitéen:
- Alle områder innenfor grensen er inne på og en del av banen.
- Alle områder utenfor grensen er utenfor banen og ikke en del av banen.
- Grensen strekker seg både opp over bakken og ned under bakken.
Banen består av de fem definerte områdene på banen.
Et område hvor fritak med ett straffeslag er tillatt hvis spillerens ball kommer til ro der.
Et straffeområde er:
- Alle vann på banen (uansett merket eller ikke av Komiteen) inkludert hav, sjø, dam, elv, dike, åpen dreneringsgrøft eller annet åpent vannløp (selv om det ikke inneholder vann), og
- Alle andre deler av banen definert av Komiteen som et straffeområde.
Et straffeområde er ett av de fem definerte områder på banen.
Det er to forskjellige typer straffeområde kjennetegnet av fargen de er merket med:
- Gule straffeområder (merket med gule linjer eller gule staker) gir spilleren to muligheter for fritak (reglene 17.1d(1) og (2).
- Røde straffeområder (merket med røde linjer eller røde staker) gir spilleren en ekstra sideveis mulighet for fritak (regel 17.1d (3)), i tillegg til de to mulighetene for gule straffeområder.
Hvis fargen på et straffeområde ikke er merket eller angitt av Komiteen, behandles det som et rødt straffeområde.
Grensen til et straffeområde strekker seg både opp fra grunnen og ned under grunnen:
- Dette betyr at all grunn og alt annet (slik som alle naturlige eller kunstige gjenstander) innenfor grensen er del av straffeområdet, enten på, over eller under grunnens overflate.
- Hvis en gjenstand er både innenfor og utenfor grensen (slik som en bro over et straffeområde, eller et tre rotfast innenfor grensen med greiner som brer seg utenfor grensen eller omvendt), er kun den delen av gjenstanden som er innenfor grensen del av straffeområdet.
Grensen til et straffeområde bør defineres med staker, linjer eller fysiske kjennetegn:
- Staker: Når definert med staker, er grensen til straffeområdet definert av linjen mellom utsidepunktene av stakene på bakkenivå, og stakene er innenfor straffeområdet.
- Linjer: Når definert med en malt linje på bakken, er grensen til straffeområdet utsidekanten av linjen, og linjen i seg selv er i straffeområdet.
- Fysiske kjennetegn: Når definert med fysiske kjennetegn (slik som en strand eller ørkenområde eller en støttemur), bør Komiteen opplyse hvordan grensen til straffeområdet er definert.
Når grensen til et straffeområde er definert med linjer eller fysiske kjennetegn, kan staker bli brukt for å vise hvor straffeområdet er, men de har ingen annen betydning.
Når grensen til et vann ikke er definert av Komiteen, er grensen til det straffeområdet definert av dens naturlige grenser (som er hvor grunnen skråner ned og former fordypningen som kan inneholde vann).
Hvis et åpent vannløp vanligvis ikke inneholder vann (slik som en dreneringsgrøft eller avløp som er tørt bortsett fra når det regner mye), kan Komiteen definere dette området som del av det generelle området (som betyr at det ikke er et straffeområde).
Ethvert av disse fire definerte forholdene:
- Hull laget av dyr,
- Grunn under reparasjon,
- Uflyttbar hindring, eller
- Midlertidig vann.
Enhver midlertidig ansamling av vann på grunnens overflate (slik som vannpytter etter regn eller vanning eller en oversvømmelse fra et vann) som:
- Ikke er i et straffeområde, og
- Kan sees før eller etter at spilleren inntar en slagstilling (uten overdrevent å presse ned med hans eller hennes føtter).
Det er ikke nok at grunnen kun blir våt, gjørmete eller bløt eller at vann kun er synlig en kort stund mens spilleren trår på bakken. En ansamling av vann må være synlig enten før eller etter at slagstillingen er tatt.
Spesielle tilfeller:
- Dugg og rim er ikke midlertidig vann.
- Snø og naturlig is (annet enn rim) er enten løse naturgjenstander, eller på bakken, midlertidig vann, etter spillerens valg.
- Tilvirket is er en hindring.
Enhver hindring som:
- Ikke kan flyttes uten urimelig anstrengelse eller uten å skade hindringen eller banen, og
- På annen måte ikke oppfyller definisjonen av flyttbar hindring.
Komiteen kan definere enhver hindring til å være en uflyttbar hindring, selv om den oppfyller definisjonen av en flyttbar hindring.
Interpretation Immovable Obstruction/1 - Turf Around Obstruction Is Not Part of Obstruction
Any turf that is leading to an immovable obstruction or covering an immovable obstruction, is not part of the obstruction.
For example, a water pipe is partly underground and partly above ground. If the pipe that is underground causes the turf to be raised, the raised turf is not part of the immovable obstruction.
Bevegelsen av køllen fremover for å slå til ballen.
Men et slag er ikke slått hvis spilleren:
- Bestemmer seg i nedsvingen for ikke å slå ballen og unngår å gjøre dette ved å bevisst stoppe køllehodet før det når frem til ballen eller, hvis det ikke er mulig å stoppe, bevisst bommer på ballen.
- Ved et uhell treffer ballen under en prøvesving eller under forberedelsene til å slå et slag.
Når reglene refererer til «spille en ball», betyr det det samme som å slå et slag.
Spillerens score på et hull eller en runde er beskrevet med antall «slag» eller «slag slått», som betyr både alle slag slått og alle straffeslag (se regel 3.1c.).
Interpretation Stroke/1 - Determining If a Stroke Was Made
If a player starts the downswing with a club intending to strike the ball, his or her action counts as a stroke when:
- The clubhead is deflected or stopped by an outside influence (such as the branch of a tree) whether or not the ball is struck.
- The clubhead separates from the shaft during the downswing and the player continues the downswing with the shaft alone, whether or not the ball is struck with the shaft.
- The clubhead separates from the shaft during the downswing and the player continues the downswing with the shaft alone, with the clubhead falling and striking the ball.
The player's action does not count as a stroke in each of following situations:
- During the downswing, a player's clubhead separates from the shaft. The player stops the downswing short of the ball, but the clubhead falls and strikes and moves the ball.
- During the backswing, a player's clubhead separates from the shaft. The player completes the downswing with the shaft but does not strike the ball.
- A ball is lodged in a tree branch beyond the reach of a club. If the player moves the ball by striking a lower part of the branch instead of the ball, Rule 9.4 (Ball Lifted or Moved by Player) applies.
Personen eller gruppen ansvarlig for konkurransen eller banen.
Se fremgangsmåter for Komiteen, del 1 (forklaring av Komiteens rolle).
Hele området for spill innenfor alle banegrenser bestemt av Komitéen:
- Alle områder innenfor grensen er inne på og en del av banen.
- Alle områder utenfor grensen er utenfor banen og ikke en del av banen.
- Grensen strekker seg både opp over bakken og ned under bakken.
Banen består av de fem definerte områdene på banen.
Når en spillers ball er i sitt eget nedslagsmerke laget som et resultat av spillerens forrige slag og hvor en del av ballen er under bakkenivå.
En ball må nødvendigvis ikke berøre jord for å være plugget (for eksempel kan gress og løse naturgjenstander ligge mellom ball og jord).
Området på banen som omfatter alle deler av banen unntatt de fire andre definerte områdene: (1) Utslagsområdet spilleren må spille fra ved start av hullet han eller hun spiller, (2) alle straffeområder, (3) alle bunkere, og (4) puttinggreenen på hullet spilleren spiller.
Det generelle området inkluderer:
- Alle utslagssteder på banen bortsett fra utslagsområdet, og
- Alle feil greener.
Å holde ballen og slippe den slik at den faller gjennom luften, med den hensikt å få ballen i spill.
Hvis spilleren slipper ballen uten at hensikten er å sette den i spill, er ballen ikke droppet og er ikke i spill (se regel 14.4).
Hver fritaksregel angir et spesifikt fritaksområde hvor ballen må bli droppet og komme til ro.
Ved fritak må spilleren slippe ballen fra knehøyde slik at ballen:
- Faller rett ned uten at spilleren kaster, skrur, eller ruller den eller bruker en bevegelse som kan påvirke hvor ballen vil komme til ro, og
- Ikke berører noen del av spillerens kropp eller utstyr før den treffer grunnen (se regel 14.3b).
Området hvor en spiller må droppe en ball når det tas fritak etter en regel. Hver fritaksregel pålegger spilleren å bruke et spesielt fritaksområde hvis størrelse og plassering er bestemt av disse tre faktorene:
- Referansepunkt: Punktet fra hvor størrelsen på fritaksområdet er målt.
- Størrelse på fritaksområde målt fra referansepunkt: Fritaksområdet er enten én eller to køllelengder fra referansepunktet, men med følgende begrensninger:
- Begrensninger på plassering av fritaksområde: Plasseringen av fritaksområdet kan være begrenset på en eller flere måter slik at, for eksempel:
- Det er kun i spesielt definerte områder på banen, slik som kun i det generelle området eller ikke i en bunker eller et straffeområde.
- Det er ikke nærmere hullet enn referansepunktet eller må være utenfor et straffeområde eller en bunker fra der fritak blir tatt, eller
- Det er der hvor det ikke er påvirkning (som definert i den bestemte regelen) fra forholdet der fritak blir tatt.
Ved bruk av køllelengder for å anslå størrelsen på et fritaksområde, kan spilleren måle direkte på tvers av en grøft, hull eller lignende ting, og direkte på tvers eller gjennom en gjenstand (slik som et tre, gjerde, vegg, tunnel, avløp eller sprinkelhode), men det er ikke tillatt å måle gjennom grunn som naturlig skråner opp eller ned.
Se fremgangsmåter for Komiteen, del 2I (Komiteen kan velge å tillate eller kreve at spilleren bruker en droppesone som et fritaksområde ved visse fritak).
Klargjøring - Avgjøre om ball er i fritaksområde
Ved avgjørelse om en ball har kommet til ro innenfor et fritaksområde (for eksempel enten én eller to køllelengder fra referansepunktet avhengig av regelen som brukes), er ballen i fritaksområdet hvis noen del av ballen er innenfor målingen med én eller to køllelengder. Men en ball er ikke i et fritaksområde hvis noen del av ballen er nærmere hullet enn referansepunktet eller når noen del av ballen har påvirkning fra forholdet det tas fritak uten straff fra.
(Klargjøring lagt til 12/2018)
Når en spillers ball er i sitt eget nedslagsmerke laget som et resultat av spillerens forrige slag og hvor en del av ballen er under bakkenivå.
En ball må nødvendigvis ikke berøre jord for å være plugget (for eksempel kan gress og løse naturgjenstander ligge mellom ball og jord).
Lengden på den lengste køllen av de 14 (eller færre) køllene spilleren har under runden (som tillatt etter regel 4.1b(1)), bortsett fra en putter.
For eksempel, hvis den lengste køllen (bortsett fra en putter) som en spiller bruker under en runde er en 109,22 cm (43 tommer) lang driver, er en køllelengde 109,22 cm for den spilleren under den runden.
Køllelengder brukes for å definere spillerens utslagsområde på hvert hull og i å fastslå størrelsen på spillerens fritaksområde når det tas fritak etter en regel.
Interpretation Club-Length/1 - Meaning of "Club-Length" When Measuring
For the purposes of measuring when determining a relief area, the length of the entire club, starting at the toe of the club and ending at the butt end of the grip is used. However, if the club has a headcover on it or has an attachment to the end of the grip, neither is allowed to be used as part of the club when using it to measure.
Interpretation Club-Length/2 - How to Measure When Longest Club Breaks
If the longest club a player has during a round breaks, that broken club continues to be used for determining the size of his or her relief areas. However, if the longest club breaks and the player is allowed to replace it with another club (Exception to Rule 4.1b(3)) and he or she does so, the broken club is no longer considered his or her longest club.
If the player starts a round with fewer than 14 clubs and decides to add another club that is longer than the clubs he or she started with, the added club is used for measuring so long as it is not a putter.
Klargjøring - Betydning av "køllelengde" ved spill sammen med partner.
I spilleformer med partner kan hver partners lengste kølle, unntatt en putter, brukes for å definere utslagsområdet eller for å bestemme størrelsen på et fritaksområde.
(Klargjøring lagt til 12/2018)
Området på banen som omfatter alle deler av banen unntatt de fire andre definerte områdene: (1) Utslagsområdet spilleren må spille fra ved start av hullet han eller hun spiller, (2) alle straffeområder, (3) alle bunkere, og (4) puttinggreenen på hullet spilleren spiller.
Det generelle området inkluderer:
- Alle utslagssteder på banen bortsett fra utslagsområdet, og
- Alle feil greener.
Sluttpunktet på puttinggreenen på hullet som spilles:
- Hullet må være 108 millimeter (4 ¼ tommer) i diameter og minst 101,6 millimeter (4 tommer) dypt.
- Hvis det brukes en fôring, må dens ytre diameter ikke overskride 108 millimeter (4 ¼ tommer). Fôringen må være senket minst 25,4 millimeter (1 tomme) under overflaten til puttinggreenen, bortsett fra når jordsmonnet tilsier at den bør være nærmere overflaten.
Ordet “hull” (når ikke brukt som en definisjon i kursiv) er brukt gjennomgående i reglene for å beskrive en del av banen knyttet til et bestemt utslagsområde, puttinggreen og hull. Spill av et hull begynner fra utslagsområdet og slutter når ballen er hullet ut på puttinggreenen (eller når reglene på annen måte sier at hullet er avsluttet).
Personen eller gruppen ansvarlig for konkurransen eller banen.
Se fremgangsmåter for Komiteen, del 1 (forklaring av Komiteens rolle).
Når en spillers ball er i sitt eget nedslagsmerke laget som et resultat av spillerens forrige slag og hvor en del av ballen er under bakkenivå.
En ball må nødvendigvis ikke berøre jord for å være plugget (for eksempel kan gress og løse naturgjenstander ligge mellom ball og jord).
Ethvert sted på banen bortsett fra der spilleren er pålagt eller tillatt å spille hans eller hennes ball etter reglene.
Eksempler på å spille fra feil sted er:
- Spille en ball etter å ha plassert den tilbake på feil punkt eller uten å ha plassert den tilbake når påkrevd etter reglene.
- Spille en droppet ball utenfor det pålagte fritaksområdet.
- Ta fritak etter en feil regel slik at ballen blir droppet i og spilt fra et sted ikke tillatt etter reglene.
- Spille en ball fra et spilleforbudområde eller når et spilleforbudområde påvirker spillerens område for planlagt slagstilling eller sving.
Å spille en ball fra et sted utenfor utslagsområdet ved start av spill på et hull eller forsøk på å korrigere den feilen, er ikke spill fra feil sted (se regel 6.1b).